Kjære støttespiller, medmenneske, artigpetra og favoritt.
I går så jeg en film så fikk meg til å tenke på deg, og i det jeg lukket øynene og forestilte meg deg stående i gangen hos mor og far med verdens største smil og åpne armer, begynte tårene å fosse ned. Tanken om at jeg aldri mer skal få se deg, klemme deg, lytte til deg eller bare få være i samme rom som deg river mer i hjertet enn noe annet. Da du døde var jeg så sint på deg, så uendelig sint for at du forlot meg. Det kunne gå uker mellom hver gang vi snakket, noen ganger måneder, men jeg trengte deg alltid der. Ingen har noen sinne forstått meg sånn som du, for vi er jo tvillingsjeler. Jeg elsket deg så himmelhøyt at jeg enda dytter bort tanken om at du er borte, det gjør så alt for vondt.
Men jeg er ikke sint på deg lengre, og når jeg tenker på deg tenker jeg kun på de fine stundene. Det er de vi har flest av, gode minner om fine dager fylt med latter, åpenhet, sårbarhet og kjærlighet. Vi kunne snakke om alt, for selv om jeg fortsatt var ung, forstod du at jeg forstod. Du hadde det vanskelig med ting jeg har forstått mye mer av i voksen alder, og i løpet av de siste årene har jeg vært gjennom mye lignende selv. I mine situasjoner har jeg alltid tenkt på deg, og forestilt meg hva du ville sagt for å gjøre ting bedre. Jeg vet vi hadde tullet og grått, og så hadde du betrygget meg med at alt kom til å gå bra, og at alt går over. Jeg bærer med meg dine ord og din kjærlighet hvor enn jeg går, og i mine mørkeste stunder føler jeg at du er der som min engel. Det er sånn jeg liker å forestille meg deg nå, som en vakker engel som gjør gode ting. For det finnes ingen tvil om at du var et godt og nydelig menneske.
Jeg har tenkt på deg i hele dag, og følte et stekt behov for å skrive ned noen av følelsene mine. Jeg er ikke overtroisk av meg, men det var du, så kanskje de har internett du er nå så du får lest dette brevet. Så til slutt vil jeg si, hvis jeg er så heldig at du leser, at jeg elsker deg for alltid. Du var og kommer alltid til å være mitt favorittmenneske, og jeg er så takknemlig for alle stundene vi har delt. Kjøss og klem<3