Hei og god lørdag! I dag tenkte jeg å dele litt info som jeg har lært den siste uken. Denne avholdenheten fra E-stoffer har gjort meg interessert i hva det er jeg egentlig tar avstand fra, og jeg har lært mye som jeg syntes har vært veldig interessant. Derfor tenkte jeg at jeg kunne samle all den infoen jeg har kommet over på én plass, og ikke minst dele det med andre. Dere som leser må gjerne sette dere inn i det som står her, men tenker at formålet med denne “guiden” er at man kan klikke seg inn hit dersom man prøver å være mer bevist på hva man pakker i seg og ønsker å sjekke opp det man skal spise.
For det første har jeg lært at E-en betyr at stoffet er godkjent til å brukes i matvarer i EU. Tallene som følger forteller hvilken kategori stoffet tilhører, som for eksempel fargestoffer. Når du leser over ingrediensen på en vare kan det enten stå tall eller navn på stoffet, hva som står der er det produsentene som velger.
De forskjellige E-stoffene
E100 – E199 = Fargestoffer
Gir maten farge å gjør den mer innbydende. Bruker ofte i is, godteri og leskedrikker.
E200 – E299 = Konserveringsmidler
Gir mat lengre holdbarhet ved å hemme bakterievekst og dannelse av gjær- og muggsopp. Finnes ofte i hermetiske matvarer.
E300 – E399 = Antioksidanter
Kan være farlig i for høye doser. Sikrer at olje og fett i mat ikke får vond lukt og smak, og at skrelt frukt og grønt ikke blir misfarget. Brukes også i brød.
E400 – E499 = Konsistensmidler
Gjør matvarer mer behagelig å spise. Kan for eksempel brukes for å blande olje og vann for at syltetøy skal stivne, og for å hindre at partikler i melkeprodukter klumper seg. Jeg har egentlig tenkt å skrive hvilke E-stoffer man bør holde seg unna litt lengre ned, men dette er ganske viktig så jeg tar det her. Enkelte konsistensmidler har gjort skade på tarmfloraen og gitt sykdom til forsøksdyr. Dette er midler som i stadig større grad benyttes i matvarer.
I 2009 kom den første studien som viste at konsistensmiddelet karboksymet lcellulose (CMC) fremkalte betennelse i tarmen hos mus. I 2015 viste en studie at to syntetiske konsistensmidler, CMC og polysorbat-80, fremkalte betennelse i tarmen med påfølgende fedme og metabolsk syndrom hos mus. En studie fra 2017 ga en urovekkende antydning om konsekvenser av slik inflammasjon over tid, i form av økt forekomst av tarmkreft hos mus. Effekten inntraff ved lave doser ment å reflektere et normalt inntak av matvarer tilsatt slike stoffer. Forekomsten av tarmkreft er økende globalt, og økningen kan ikke bare forklares av økende levealder. Tall fra både flere vestlige land viser at økningen i nye tilfeller av tarmkreft er størst i yngre aldersgrupper.
Hentet fra Bramat.
E500 – E530 = Surhetsregulerende midler
Syrer, baser og salt som påvirker smaken og virker som et fortykkende middel. Bruker blant annet i lakris og smelteost.
E535 – E586 = Antiklumpingsmiddel
Tittelen sier seg vell egentlig selv, men ja dette stoffet sørger for at pulver som for eksempel salt ikke klumper seg.
E620 – E640 = Smaksforsterker
Brukes til å fremme smak og lukt i matvarer. Brukes oftest til å forsterke smaken av kjøtt.
E901 – E927 = Overflatebehandlingsmidler
Brukes blant annet til å gi epler en blank overflate og til å hindre at for eksempel godteri kumper seg i forpakningen.
E938 – E949 = Drivgasser og emballasjegasser
Oksygen og karbondioksid er blant gassene som brukes for å pakke matvarer som for eksempel kjøtt. Gassene hemmer mikroorganismer og forlenger holdbarheten, og gjør også at kjøttet beholder rødfargen.
E950 – E968 = Søtningsmidler
Bruker til i søte maten og som en kalorifattig erstatning for vanlig sukker. Finnes i alt fra is og brus til yoghurt og tyggegummi.
E999 – E1520 = Diverse tilsetningsstoffer
Disse stoffene tilhører ikke en bestemt kategori.
Informasjon hentet fra Iform.
E-stoffene man bør styre unna
Lær deg de mest tvilsomme E-stoffene utenat eller ta et bilde av denne siden med telefonen, så er det lett å sjekke opp når du er i butikken. Les mer på naaf.no/allergiviten.
E102, E110, E122, E123, E 124
Disse stoffene skal kunne gjøre barn hyperaktive og føre til konsentrasjonsproblemer. En EU-undersøkelse har ikke påvist noen sammenheng.
E104, E132, E133, E 160b
Disse stoffene kan utløse en allergisk reaksjon.
E120
Fargestoffet karmin kan utløse en allergisk reaksjon.
E200, E202, E203
Sorbinsyre og sorbater kan utløse ikke-allergisk overfølsomhet hos spesielt sensitive personer.
E210-219
Benzosyre, benzoater og parahydroksybenzoater kan utløse ikke-allergisk overfølsomhet.
E220, E221-224, E226-228
Svoveldioksid og sulfitter kan utløse ikke-allergisk overfølsomhet hos ekstra sensitive personer.
E249, E250
Nitrat og nitritt kan danne stoffer som kan virke kreftfremkallende.
E320, E321
Høye doser av antioksidantene BHA og BHT har ført til kreft i dyreforsøk. Stoffene har også vist seg å ha hormonforstyrrende effekter i dyreforsøk.
E954
Dyreforsøk har påvist en sammenheng mellom blærekreft og høye doser sakkarin, men lovlige mengder skal ikke medføre noe fare.
E621
Det tredje krydderet, mononatriumglutamat, kan utløse overfølsomhetsreaksjoner som rødhet og hodepine.
Informasjon hentet fra Iform.
Konklusjon
Denne listen ble himla lang og ekstremt kjedelig, men det var ikke meningen at den skulle være gøy. Forhåpentligvis finner noen den brukbar, og kanskje den til og med gjør det litt enklere å styre unna de verste stoffene. Jeg har selv sjekket favoritt-isen og brusen min i dag og det er ingen av dem som inneholder farlige stoffer, så der har vi dagens gladnyhet. E-stoffer er så og si umulige å unngå, med mindre man dyrker all maten sin selv. Hovedmålet i lengden bør derfor ikke være å ikke få i seg E-stoffer, men å minske inntaket så godt man kan. Jeg har som tidligere nevnt levd på sjokolade og brus siden påsken, så jeg er glad kroppen får seg en pause fra overinntaket av E-stoffer. Håper listen hjelper deg å være mer obs<3