God lørdagskveld! Sitter for øyeblikket og koser meg med alle mot en og et glass hvitvin, skikkelig lørdagskos. Hadde egentlig tenkt å publisere denne oppskriften tidlig i dag i tilfelle noen kanskje hadde lyst å lage dette nå i kveld, men det har jeg merkelig nok ikke hatt tid til. Jeg ble for mett i går så fikk ikke skrevet det før jeg la meg, og har brukt store deler av dagen i dag på å forberede kveldens festmåltid. Adrian har bursdag i dag og har ønsket seg Beef Wellington, og med tanke på hvor kjipt det er å fylle år i denne tiden vi er inne i hadde jeg ikke noe annet valg enn å prøve meg. Jeg har aldri laget det før, men har gjort god research så tror det kan bli velykket. Jeg blir å legge ut oppskriften jeg har gått for i morgen, så kanskje dere tør å prøve dere på det samme en dag, om resultatet blir bra selvfølgelig.
Men nå skal jeg legge ut oppskrift på gårsdagens middag! Den ble over gjennomsnittet vellykket, så den kan jeg absolutt anbefale. Det som stod på menyen var mørbrad, annapoteter og hjemmelaget peppersaus med baconsurret asparges som tilbehør. Dette har jeg laget mange ganger, men jeg merker at det bare blir bedre og bedre for hver gang. Det man trenger er:
Biff:
- Valgfri biff, jeg valgte som sagt mørbrad
- Salt og pepper
- Smør
- Olje
Annapotet:
- Poteter (jeg plukker ønsket antall på butikken)
- Parmesan
- Sjallotløk
- Hvitløk
- Smør
- Salt og pepper
- Muffinsformer
Peppersaus:
- Grønne pepperkorn
- Rosepepper
- Hvite pepperkorn
- 3 dl oksekraft
- 3 dl fløte
- Sjallotløk
- Smør
- Salt og pepper
Det første jeg gjør er å klargjøre alt til poteten. Jeg starter med å smelte 100 – 200 gram smør som skal stå og avkjøle seg mens jeg gjør meg ferdig med forberedelsene. Poteten skal skrelles og skjæres i veldig tynne skiver, dette er veldig enkelt dersom man han en mandolin men man kan også gjøre det med en ostehøvel eller en veldig skarp kniv. Løken og hvitløken kjører jeg med stavmikser, noe jeg egentlig kunne gjort med osten også men den gikk jeg for å raspe.
Når alt dette er gjort blander man løken, parmesan og det klarnede smøret (ikke det hvite på bunnen).
Potetene kan stå og marinere mens man forbereder asparges og saus. Å lage baconsurret asparges er så enkelt som det kan bli. Man kutter av bunnen på asparges, koker de i ett – to minutter i vann med litt salt, og surrer de inn med bacon.
Så forbereder jeg peppersausen.
Jeg bruker å kjøpe “fem peppar”, eller “viispippuri” om du vil, fra Santa Maria. Irriterende nok selger de ikke grønne pepperkorn separat der jeg handler, så derfor går jeg for denne miksen. Det som er fint da, er jo at jeg faktisk får alle de peppersortene jeg trenger! Jeg bruker å skille ut rosepepper, grønne pepperkorn og hvite pepperkorn tar med litt av de sorte) og kverne de med morter. Dersom man ikke har morter kan man legge kornene i en plastpose og slå dem med en kjevle, men jeg vil da anbefale å bruke dobbel pose ettersom det fort går hull på den.
Før man begynner på sausen vil jeg anbefal at man får poteten i ovnen.
Plasser potetskivene på denne måten og sett de inn i ovnen på 230 grader i ca 30 minutter. Når man har fått de inn i ovnen anbefaler jeg at man starter med sausen med en gang, det er greit at den får stå en stund ettersom den blir tykkere av det.
Man starter da med å frese løken kjapt i en kasserolle sammen med litt smør.
Når dette er gjort tilsetter man pepperblandingen og har det steke litt i pannen før man tilsetter kraften og fløten.
Nå kan sausen koke til potetene er ferdig, og man kan gjøre seg ferdig med resten. Jeg gikk for å steke asparges først i går, men ville nok gått for biffen først om jeg skulle gjort det igjen for den trenger jo litt hviletid.
Når jeg steker biff har jeg først smør i pannen som jeg skrur opp på høy varme. Når smøret blir nøttebrunt legger jeg biffen i og bruner den i ca et halvt minutt på hver side før jeg lar den hvile i 1-2 minutter. Når biffen hviler skrur jeg platen til middels varme, og heller litt olje i pannen før jeg legger biffen på igjen. Jeg har lært at når det pipler på toppen av biffen, så er den medium stekt, men det klarer jeg ikke forholde meg til. Så husker jeg veldig godt at det var noen som en gang sa at man vet akkurat hvordan biffen er inni ved å klemme på den, så nå er det det jeg går etter. Man kjenner rett og slett på motstanden i biffen hvordan den er stekt, og det funker hver gang.
Nå skal potetene nærme seg ferdige, om de ser ut som på bildet over skal de være ganske perfekte. Da er det bare å få maten på bordet og kose seg!
Jeg kan bekrefte at det smakte like godt som det ser ut som. Håper du prøver deg på å lage det samme for det er virkelig verd tiden din, og det smaker heeeeelt vanvittig nydelig. Nå skal jeg lage Beef Wellington og eksprimentere litt på kjøkkenet. Jeg kommer med andre ord tilbake i morgen med en ny oppskrift. Lykke til med matlagingen og god helg! x
